Hvilke klær du kjøper og hvordan du bruker dem har stor påvirkning på miljøet. En ny rapport oppsummerer det vi vet om klesbruk over hele verden. Men de færreste av oss tenker over at ulike klesfibre har ulik miljøpåvirkning også når vi bruker dem.
Genserens levetid: Gjennom flere år har SIFO-forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala fordypet seg i fortellinger om all verdens garderober og skittentøy.
De har lurt på hva du har klesskapet og skittentøykurven, hvordan du sorterer vasken og hvilken temperatur du setter maskinen på. De har fulgt ullgenseren din mormor strikket for ti år siden gjennom genserens liv i klesskapet, i vaskemaskinen eller varmende rundt kroppen din og fundert på hvor det blir av den når du er lei av den.
Forskerne har samlet seg nok en liten tråd i den store veven av tekstilkunnskap. Slike fortellinger fra hele verden, supplert med internasjonale garderobestudier og store mengder statistikk fra spørreundersøkelser, har de samlet, sammenlignet, systematisert og analysert.
Vi trenger mer kunnskap om klær: Forskerne sitter igjen med kunnskap om klær, klærs levetid, bruk, vask og gjenbruk. Skildringer av skittentøyets reise til nyvasket, historier om hva vi gjør med klærne vi eier, foruten å bruke dem. Rett og slett hele klesplaggets levetid mens det er i din eie. Hvorfor trenger vi kunnskap om dette?
Først og fremst er arbeidet Laitala og Klepp gjør en kritikk av måten miljøpåvirkningen fra klær blir sammenlignet på. Sagt på en annen måte: Den enorme mengden klær vi produserer og kjøper, etterlater seg et stort miljøavtrykk.
– Mer kunnskap om bruksfasen er viktig i arbeidet for å få opp levetiden og ned volumet av klær og tekstiler, sier Klepp.
Kunnskap om hvordan klær brukes, er viktig for å kunne avgjøre hvilke tekstiler som er mest miljøvennlige. Og for å avgjøre dette må vi se på hele livsfasen til et plagg, omtrent på samme måte som bensinforbruk er en naturlig del av regnestykket for å avgjøre en bils klimaavtrykk.
– Det er også viktig for å få frem riktig informasjon når ulike tekstiler måles mot hverandre for å gjøre det lettere for folk å gjøre bedre miljøvalg, sier Klepp.
Problemet med polyester: Rapporten som nå foreligger, er det største sammenlignende arbeidet som er gjort på klær, og et godt stykke på vei for vite mer om hvilke tekstiler du bør velge hvis du er opptatt av kloden.
Du har sikkert hørt om den, den resirkulerte polyesteren. Svært miljøvennlig, påstås det. Hadde det bare ikke vært for at den lages av plast.
Mikrofiber har blitt et stort miljøproblem både i hav, innsjøer og på landjorda, og trenger seg til og med inn i maten vi spiser. Klær av polyester, for eksempel fleece-jakker, «flasser» mikrofiber i vask og bruk, påpeker forskerne.
Ull kommer best ut: Alle tekstilfibre er inkludert i undersøkelsen. Hovedfokus er på ull, som har flere gode egenskaper enn å varme kroppene våre. Ull vaskes for eksempel på cirka ti grader lavere temperatur enn gjennomsnittlig klesvask i Europa, noe som sparer energi.
Det er mer sannsynlig at klær av ull renses eller vaskes for hånd sammenlignet med klær av andre materialer.
Det er også mindre sannsynlig at ull trommeltørkes.
Hvor ofte vi vasker klærne er også avhengig av hvilket fiber de er laget av.
– Vi fant at forbrukerne brukte sine ullprodukter dobbelt så lenge som tilsvarende produkter i bomull, sier Laitala.
Ullprodukter hadde lengre gjennomsnittlig levetid og blir oftere gjenbrukt eller resirkulert enn tilsvarende plagg i andre materialer.
Velg naturlige fibre: Så hva skal vi velge, vi som er opptatt av å sette et så svakt fottrykk som mulig? Mye tyder på at det beste miljøvalget, foruten å kjøpe færre plagg, er å holde seg til naturlige fibre.
– Hensikten med studien er å vise at det er stor forskjell mellom fibre i bruk, sier Laitala.
Hun håper på at den omfattende kunnskapen om klesbruk kan tas i bruk av de som lager sammenligningstjenester for tekstilers miljøavtrykk.
Artikkelen er hentet fra forskning.no og er skrevet av Kjersti Lassen.